Tekst: Roy Søbstad

– Ting må få lov til åta tid, sier kunstner Anna Berthelsen. Men selv har hun ikke mer tid enn hun trenger. Sammen med noen tusen barn fra Kristiansand har hun en bro hun skal utsmykke.




Anna Berthelsen sitter i sitt atelier nær toppen av Odderøya. Omgitt av malerier og grafiske arbeider i hennes lyseblå signaturfarge, har hun utsikt helt ned til Kristiansand sentrum. Kun en liten kanal skiller Odderøya fra resten av byen, og over kanalen går en unnselig, grå betongbro. Det er denne broen hun snakker om. I samarbeid med 5700 skolebarn skal hun dekke undersiden av den med like mange hånddekorerte speilfliser.

Språket hennes røper at Anna opprinnelig kommer fra Skåne.

– Men jeg har bodd i Kristiansand i 22 år nå, forteller hun. – Jeg var utdannet tekstildesigner, og fikk sjansen til å jobbe på Høie Fabrikker. Der var jeg i 10 år, og nå har jeg jobbet i 12 år som kunstner.      

Alle som bor i Kristiansand kjenner til i hvert fall noen av Annas arbeider. Installasjonen “Den hemmelighetsfulle dammen” i Agder naturmuseum og botaniske hage var for eksempel laget i samarbeid med hele 1162 skoleelever fra byen. “Syden”, den lille sandstranden og de små speilene som gjør at folk stopper opp foran en ellers helt anonym murvegg ved strandpromenaden, er også hennes verk.

Begge disse prosjektene peker frem mot “Slow Bridge”.

– Målet er å gjøre et sted vi i dag skynder oss forbi, til et sted vi kan stoppe opp ved, undre oss over og kanskje bli inspirert av.




Barna

Dekorasjonen av broen blir et stedsspesifikt verk laget av lokale barn i alderen 0–16 år. Hvert barn får sin egen speilflis som de kan dekorere.

– Oppgaven barna får, er å male, tegne eller skrive sin drøm. Det kan enten være abstrakt eller konkret, men det kan også være et ord. Hvis de for eksempel kommer fra et annet land, kan de godt bruke ord derfra. Jeg ønsker ingen sensur. Jeg vil oppfordre til at det som kommer, skal få lov til å komme.

– I høst kjørte vi et pilotprosjekt med barn fra Odderøya barnehage og en klasse fra “Todda” barneskole. Da viste det seg at drømmer var det temaet som fenget mest, spesielt for skolebarna. For barnehagebarna handlet det mer om den taktile følelsen av å holde på med malingen. Vi så også at speilfliser var det materialet de likte best.

– I løpet av den første uken i mars kommer rundt 200 pedagoger hit til atelieret. Da vil de få prosjektet presentert, vi gir dem tips om for eksempel bøker og sanger som kan være til inspirasjon og de får utlevert hver sin materialboks. I boksen ligger et lite klasse-“kit” med speilfliser, maling og alt det andre de behøver for å komme i gang.

– Med tidligere prosjekter har jeg sett at at når barn får være med å utforme et sted, så får de en tilknytning til det, blir stolte av det og tar vare på det. Jeg tenker spesielt på de barna som kanskje ikke er så synlige. De kan oppleve at de blir løftet frem. De kan se at de med en liten flis, en liten brikke, har vært med på å skape noe større.



Indrefileten

Anna kaller Gravane, området der broen ligger, for selve indrefileten i Kristiansand. Her passerer både folk som skal på jobb, folk som er ute i båt og folk som skal hygge seg i kulturhuset Kilden eller på Fiskebrygga. I sommerhalvåret vrimler Gravane dessuten av cruiseturister fra mange forskjellige land.

– Dette blir et verk som står åpent døgnet rundt, og som kan virke inspirerende enten man ser det midt på natten eller tidlig om morgenen. Og det blir et verk som vil være i forandring hele tiden, avhengig av været, årstiden og tiden på døgnet.

Derfor er hun også opptatt av finne akkurat den riktige fargetonen.

– Jeg har jobbet lenge med disse blåtonene og har mange års erfaring med å blande farger, men det er rart med det: Man kan aldri helt forestille seg hvordan det blir. Broen skal jo både spille selvstendig og på lag med omgivelsene. Og fargen skal finnes igjen i både himmel og hav og refleksjoner. Det viktige er at dette blir oppfattet som et positivt innslag i byen.

Tiden det tar

Navnet “Slow Bridge” er ikke tilfeldig valgt. Det ligger en filosofi bak hele prosjektet.

– “Slow” er et ord som har begynt å feste seg. Vi har begreper som “slow food” og “slow city”. Min mann, Geir Berthelsen, stiftet The World Institute of Slowness, en internasjonal tenketank for idéer rundt dette med “slow”, i 1999. Han mener at det å leve langsomt er en forutsetning for bærekraftig liv, noe jeg er enig i.

– Det ligger mye i dette med at barna får reflektere over noe og at de bruker hendene sine. Det handler om å være til stede i øyeblikket, at ting må få lov til å ta tid. Jeg prøver å praktisere dette selv, men har mye energi i meg, så jeg klarer det ikke alltid. Men hvis man ikke har fokus på det, klarer man det i hvert fall ikke.

– En av grunnene til at “Slow Bridge” har fått engelsk navn, er at jeg tror dette er et konsept som kan reise. Siden jeg har mitt hjerte og virke i Kristiansand, hadde jeg veldig lyst til at “Slow Bridge” skulle bli til her. Men jeg har ambisjoner om å prøve det også andre steder i verden. Akkurat nå ser det ut til at det kan skje i India.

– Langsomhet gir mer kvalitet til livet. Det er noe jeg vil at folk skal sitte igjen med fra “Slow Bridge”.      



"Slow Bridge" åpnes i forbindelse med The Tall Ships Races 25. juli.

Følg “Slow Bridge” videre på Tumblr og Facebook.

Prosjektet gjennomføres som et samarbeid med The Tall Ship Races Kristiansand og Kristiansand kommune. Finansiert av Cultiva. Prosjektledelse; Senter for ung kunst og kultur - UiA